Formelle retningslinjer og sensorveiledning

Masteroppgaven kan leveres som monografi eller som en artikkelbasert avhandling. Oppgaven skal struktureres og inneholde introduksjon/bakgrunn, teoretisk rammeverk, metoder, resultater, diskusjon, konklusjon og referanseliste.

Masteroppgaven skal ha et sammendrag og opp til fem stikkord. Sammendraget kan ikke overstige en side. Sammendraget skal stå først i oppgaven. Masteroppgaven skal ha sammendrag og stikkord både på norsk og engelsk. Sammendraget utgjør en del av selve oppgaven og inngår i vurderingen.  

Artikkelbasert masteroppgave

Masteroppgaven kan leveres som en vitenskapelig artikkel. Artikkelen kan skrives på engelsk eller norsk. Studenten skal være førsteforfatter, og artikkelen skal formateres i henhold til retningslinjene for tidsskriftet den er (tenkt) innsendt til. Disse retningslinjene (tidsskriftets forfatterveiledning) skal vedlegges masteroppgaven.

I tillegg til den vitenskapelige artikkelen skal masteroppgaven også inneholde en utfyllende del («kappa»). Kappa skal være på 15-30 sider og skal være en utdypning av bakgrunn for studien og de teoretiske og metodiske overveielser som ligger til grunn for artikkelen. I de tilfeller studenter skriver sammen i par, legges det til et omfang på 2000-4000 ord. Ved innlevering presenteres kappa vanligvis før artikkelen. Både kappa og artikkel må oppfylle vurderingskriteriene og ha todelt referanseliste, en som tilhører kappa og en for artikkelen.

Marger: 3 cm på sidene, 3 cm oppe og 2.5 cm nede. Utformingen av oppgaven/artikkelen og litteraturhenvisningene må være i overensstemmelse med retningslinjer for vitenskapelige artikler og følge retningslinjene gitt av tidsskriftet der arbeidet er planlagt publisert.

Videre gjelder også følgende retningslinjer for masteroppgaven: 

Det kreves at studenten velger en av de anerkjente måter å referere på og konsekvent bruker samme teknikk gjennom hele oppgaven, for eksempel APA standarden som finnes på Bibliotekets nettsider.

Bakerst i masteroppgaven/kappa skal det være en fullstendig referanseliste/litteraturliste. Den skal være ordnet/utformet etter den referanse-standarden som er valgt, for eksempel APA standarden.

Studentene skal i en KI-erklæring beskrive om de har benyttet og i tilfelle hvordan de har brukt KI-verktøy. Denne bruken må være i henhold til NIH sine retningslinjer, se Retningslinjer for bruk av KI i vurdering. Sensor skal vurdere det arbeidet som er presentert i masteroppgaven, og korrekt bruk av KI-verktøy skal verken telle positivt eller negativt. Sensor skal ikke anvende KI for å vurdere masteroppgaven, og KI-detekteringsprogrammer skal ikke under noen omstendighet benyttes.

Omfanget på masteroppgaven er 45 studiepoeng og illustrerer den arbeidsmengden som masteroppgaven er ment å skulle kreve (1200 arbeidstimer).

Veiledning foregår individuelt og i gruppe.  
Masteroppgaven som leveres som monografi skal normalt ha et omfang på 25.000 til 35.000 ord. Forside, forord, innholdsfortegnelse, litteraturliste og vedlegg inngår ikke i ordtellingen. Skriftstørrelse skal være 12 pkt., og linjeavstanden skal være 1,5. I tilfeller der studenter skriver sammen i par, legges det til et omfang på 4.500 til 7.000 ord.
Studentene kan bruke sin godkjente prosjektplan som utgangspunkt for videre arbeid med masteroppgaven. Det betyr at det er anledning til å gjenbruke egenprodusert tekst fra egen prosjektplan uten at det egensiteres. Denne typen gjenbruk av tekst skal altså ikke bedømmes som plagiat eller selvplagiat.

Maler for masteroppgaven

Forside og besvarelse kan du koble sammen ved hjelp av denne løsningen: https://www.pdfmerge.com/

Det er viktig at studenten sjekker pdf-fila etter at den er konvertert. Studentene kan ikke forvente å få gjennomgang av oppgavefilen før trykking.
Studenten har ansvaret for at oppgaven leveres i et pdf-format som er egnet for trykking. Servicetorget kan kontaktes ved behov for informasjon om konvertering: servicetorget@nih.no / 23 26 20 46.
Studentene skal levere masteroppgaven elektronisk i WISEflow innen fristen. Kontakt eksamen@nih.no ved spørsmål om innlevering.
Masteroppgaven vil bli sendt gjennom plagiatkontrollprogrammet Urkund, som søker etter samsvar med tekster på internett og i NIHs database for tidligere eksamensbesvarelser/oppgaveinnleveringer.

Innlevering: før innlevering og oppmelding

Før innlevering må du levere fremdriftsplan. Det skal også inngås en avtale mellom student og veileder. Fremdriftsplan og veilederavtale sendes via nettskjema under.

Fremdriftsrapport
- frist: 1. desember
Veilederavtale
- frist: 8. semester, senest tidlig 9. semester

Retningslinjer og bekreftelse:

Retningslinjer for behandling av personopplysninger
Bekreftelse innlevering av masteroppgave som har inkludert behandling av (innsamling og lagring) av personopplysninger

Oppmelding for innlevering

Masterstudenter må selv melde seg opp for innlevering av masteroppgaven innen 1 måned før innleveringsfrist. Oppmelding gjøres via nettskjema:

Oppmelding til avsluttende mastereksamen

Innlevering (ordinær avvikling)

Masteroppgaven skal leveres innen 8. april 2026. Oppmelding gjøres senest 9. mars via nettskjema.

Muntlig forsvaring gjennomføres innen utgangen av mai.

Utsatt innlevering

Det vil være mulig å levere i høstsemesteret. Innleveringsfrist er 30. oktober med oppmeldingsfrist 30. september. Oppmelding via nettskjema.

Muntlig forsvaring gjennomføres før jul.

Gjennomføring av det muntlige forsvaret av masteroppgaven

Sensorene skal i forkant av eksamensdagen gjennomføre et formøte for å vurdere om en kandidat skal få mulighet til å gå opp til muntlig eksaminasjon. På eksamensdagen skal sensorene før muntlig eksaminering samtale med veileder(e) for å sikre relevante opplysninger om arbeidsprosessen og veiledningen som inngår i karaktervurderingen. Veileder går deretter ut og sensorer diskuterer og setter karakter på det skriftlige arbeidet.  

Studenten skal innledningsvis i det muntlige forsvaret gi en presentasjon av mastergradsoppgaven på 10-15 min. Resten av tiden (45-50 minutt) skal være en samtale om masteroppgaven. For masteroppgaver skrevet i gruppe gjennomføres forsvaret individuelt direkte etter hverandre og uten at kandidatene kan snakke sammen imellom. Begrunnelse for vurderingen gis etter at begge kandidatene har vært inne til forsvar.

Veileder(e) skal være til stede, men skal ha en passiv rolle og ikke delta direkte i eksaminasjonen. Veileder(e) skal ikke være til stede under karaktersettingen i etterkant av det muntlige forsvaret av masteroppgaven.  

Karaktersetting og begrunnelse

Masteroppgaven sensureres med bokstavkarakter A–F. Karakterskalaen brukes i henhold til de anbefalte fagspesifikke karakterbeskrivelsene utarbeidet av Nasjonalt fagråd i idrett, med basis i UHRs (Universitets- og høgskolerådet) generelle karakterbeskrivelser, se NIHs forskrift. Karakteren på masteroppgaven gis etter at det offentlige forsvaret av oppgaven er avsluttet. Etter eksamen får kandidaten én samlet karakter for masteroppgaven. Resultatet skal meddeles muntlig samme dag. Kandidaten har krav på en begrunnelse og eksamenskommisjonen bør gi studenten mulighet for en samtale angående fastsatt karakter etter muntlig eksamen. Kandidaten har en uke på seg til å be om begrunnelse etter at karakteren er kunngjort. Begrunnelsen skal gis skriftlig innen to uker, og før fristen for klage går ut. Begrunnelsen skal referere til kriteriene for vurdering av masteroppgaver (se under) og til de nivåspesifikke karakterbeskrivelsene, se NIHs forskrift.  

Vurderingskriterier for masteroppgaven

Vurderingen av masteroppgaven er i hovedsak en vurdering av selve masteroppgaven. En avsluttende muntlig eksamen er del av vurderingsgrunnlaget. Muntlig eksamen skal normalt bare ha justerende effekt på karakteren. Vurderingen gjøres på grunnlag av den nasjonale karakterskalaen med generelle beskrivelser av karakternivåene. I vurdering av oppgavens kvalitet vil det bli lagt vekt på følgende:  

Formulering av klar problemstilling, som har en tydelig profesjonsfaglig relevans.

Valg og begrunnelse for metode og design ut fra problemstilling.

At kandidaten kan samle, systematisere, analysere, tolke og presentere informasjon/kunnskap på en nøyaktig og oversiktlig måte.

At eventuelle empiriske analyser er veldokumentert og er basert på et forsvarlig datagrunnlag. Det legges vekt på at kandidaten gjør skikkelig rede for og har et kritisk/reflektert forhold til de data som presenteres.

At kandidaten diskuterer resultater i lys av tidligere forskning, teori og begreper som er relevante for oppgaven.

At diskusjon og konklusjoner er i samsvar med teorigrunnlag, problemstillinger og empirisk materiale. 
At kandidaten formidler på en forståelig og språklig tilfredsstillende måte, samt bruker litteratur- og sitathenvisninger og kilder på en korrekt, konsekvent og oversiktlig måte. 
At kandidaten arbeider etter forskningsetiske prinsipper. Dette skal komme fram i et eget underkapittel under metode i monografi og i kappa.

Klausulering

Masteroppgaver er i utgangspunktet offentlige, med følgende unntak:

1. Klausulering

Masteroppgaven inneholder opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt. Oppgaven er unntatt offentligheten og det kan ikke gis innsyn i den.

Hvordan klausulere?

Forfatter (student) må fylle ut klausuleringsskjema for lovbestemt taushetsplikt / Form for restriction imposed on access to a thesis containing information that is subject to a statutory duty of secrecy.

2. Utsatt tilgjengeliggjøring

Ved utsatt tilgjengeliggjøring (klausulering av andre grunner enn i punkt 1), kan det gis innsyn i masteroppgaven ved søknad. NIH kan gi forskere og studenter innsyn i masteroppgaven, men uten at disse kan sitere fra masteroppgaven. De(n) som ønsker innsyn må selv kontakte forfatter.

Hvordan klausulere?

Forfatter (student) må fylle ut skjema for utsatt tilgjengeliggjøring / Form for postponed access.

3. Forfatter ønsker ikke tilgjengeliggjøring

Er en masteroppgave uten klausulering, men ikke publisert i Brage, kan det gis innsyn i masteroppgaven. NIH kan gi forskere og studenter innsyn i masteroppgaven, men uten at disse kan sitere fra masteroppgaven. De(n) som ønsker innsyn må selv kontakte forfatter.

Hvordan søke om at masteroppgaven ikke tilgjengeliggjøres?

Forfatter (studenten) må fylle ut skjema for skjema for reservasjon mot tilgjengeligjøring / Form for reservation against making the thesis available.

Trykking

Alle studenter får trykket ett gratis eksemplar av sin masteroppgave. Oppgaven hentes i Servicetorget. Ønsker du flere eksemplarer kan dette kjøpes via Trykkeriet, bestilling gjøres via nettskjema.

Elektronisk arkiv

Masteroppgaven din er kun tilgjengelig elektronisk i arkivet Brage, og ikke i papir i biblioteket. Masteroppgaven din blir lettere tilgjengelig elektronisk enn i papir:

Oppgaven i Brage er markedsføring av din kompetanse overfor potensielle arbeidsgivere - benytt den!
Masteroppgaver er en viktig del av norsk grunnforskning.
Forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt kan dra nytte av din oppgave.
Kunnskap må formidles for å komme til nytte.
Oppgaven oppbevares i Brage og vil alltid være tilgjengelig for deg og andre via en permanent nettadresse.
Brage blir indeksert av Google, Google Scholar og andre søketjenester.
Leser du andres oppgaver mens du skriver din egen? Andre vil gjerne lese din!

Du beholder selvfølgelig opphavsretten til masteroppgaven. Klausulerte oppgaver vil ikke være mulige å lese før klausuleringen oppheves.

Endre feil i masteroppgaven når den allerede er levert/trykket

Noen ganger oppdager man feil i masteroppgaven sin som en ønsker å endre - etter innlevering. Det er den versjonen av masteroppgaven man blir sensurert på som skal tilgjengeliggjøres i Brage, så da må du lage et errata-dokument som legges inn i Brage sammen med masteroppgaven. Dokumentet skal inneholde henvisning til sidetall og hva som er feil. Ta kontakt med biblioteket hvis du trenger hjelp til dette. Errata-dokumentet skal sendes til brage@nih.no (biblioteket).

Kontakt eksamenskontoret

E-post: eksamen@nih.no

Advarsel: Ikke bruk ChatGPT, Copilot eller Gemini til å "hente"/finne kildereferanser!

KI-verktøy som ChatGPT, Copilot og Gemini kan gi deg kildereferanser som ser ekte ut, men som i virkeligheten er oppdiktede. Å bruke slike falske referanser regnes som alvorlig juks i akademia.

Du kan bruke disse KI-verktøyene til å:

forstå faglige temaer og begreper
få hjelp til struktur, språk og formuleringer

Får du kildereferanser fra et KI-verktøy, må du alltid:

sjekke om kilden faktisk finnes i biblioteksystemet OriaLinks to an external site. eller i fagdatabaser.
lese originalkilden selv før du henviser til den. Selv om KI oppgir forfatternavn, titler og sidetall, er det ingen garanti for at informasjonen stemmer. Det er en større sjanse for at det ikke stemmer! Du er selv ansvarlig for å etterprøve alt du viser til.