Fra OsloMet:

Nå skal vi gå gjennom hvordan du kan skrive et refleksjonsnotat. Figuren under viser hvilke elementer vi tenker skal være med i et refleksjonsnotat. Hvert element presenteres kort sammen med et eksempel fra en studenttekst. Eksemplene er kun korte utdrag for å gi deg et inntrykk, og du må selvsagt skrive mer under hver del. Nederst på siden kan du teste deg selv om du vet forskjellen mellom beskrivelse og vurdering.

Refleksjonsprosessen

Beskrive

Start med å beskrive det du vil reflektere over. Det kan være at lærer har gitt beskjed om hva som er temaet for refleksjonen, eller at du kan selv velge hva du vil fordype deg i. Ofte settes refleksjon i gang av noe som har overrasket deg, eller noe som ikke har gått så bra som du hadde ønsket i praksisperioden. Du kan reflektere over produkt/resultat, prosess og verdigrunnlag.

Vær presis og nøytral i beskrivelsen slik at refleksjonen kan ta utgangspunkt i det som faktisk skjedde. Det betyr at du må skille beskrivelser fra tolkninger, vurderinger og forklaringer. La oss si at du skal reflektere over samarbeidet i gruppa di. Hvis du sitter med opplevelsen av at samarbeidet gikk dårlig, må du få fram hva som faktisk skjedde og som førte til din opplevelse. Hva sa og gjorde de involverte personene?

Eksempel: utdrag fra beskrivelse av en gruppeprosess

Vår gruppe bestod av fire personer. Etter at vi fikk oppgaven bestemte gruppa seg for å sette seg ned sammen for å planlegge og fordele arbeidsoppgaver. To av gruppemedlemmene sto tidlig frem med hva de ønsket å starte med. Dette var greit for de to andre. Det ble tidlig foreslått at hvert medlem skulle lage en case fra sin praksis. Selv inntok jeg en tilbaketrukket rolle, og lot de som hadde tydelige ønsker slippe til. Det ble også raskt bestemt at gruppa ikke trengte en leder. Jeg reflekterte over det, men tenkte at jeg kunne gi det en sjanse.

Obs!

Beskrivelse er som oftest i skriftlig form, men på noen utdanninger kan beskrivelsen bestå av film, bilder, tegninger/skisser og lignende. Dette vil dere få klar beskjed om fra lærer.

Analysere og vurdere

Analyse handler om å dele opp temaet ditt i mindre deler som du så ser nøyere på, før du foretar en vurdering. Ofte er det lettere å analysere eget materiale ved hjelp av teori, modeller eller fagbegreper. Det forventes at du bruker faglitteratur i analysen og vurderingen.

Analyse er tett knyttet til beskrivelse og beskrivelsen kan munne ut i en vurdering. Det viktige er at leseren klarer å se sammenhengen mellom beskrivelsen og vurderingen, og du må dermed begrunne vurderingen din tydelig. Relevante spørsmål som kan hjelpe deg med begrunnelsen er:

Hvorfor mener du det du gjør?
Hvorfor gikk det som det gikk?

Eksempel: utdrag fra analyse og vurdering av en gruppeprosess

I lys av Eide og Eides teori om gruppeprosesser (2017) ser jeg i ettertid at hovedgrunnen til at samarbeidet i gruppa vår ikke fungerte optimalt, var at vi lot den mest utålmodige av oss få bestemme mål og arbeidsmåter helt fra starten av. Eide og Eide skriver at det er viktig i åpningsfasen å være tålmodig og høre alles forventninger og sammen bli enige om mål. Avgjørelser bør ikke overlates til den mest dominerende og utålmodige i gruppa (s. 340-341). Medlemmene i gruppa vår var utålmodige etter å komme i gang, og gjorde det motsatte av det Eide og Eide anbefaler. Dermed var det den mest utålmodige som ble en uformell leder.

Eksperimentere

Her skal du tenke fremover og utover det du allerede har vært med på. Spørsmål som er relevante å stille seg er:

Hvordan vil jeg handle i lignende situasjoner i fremtiden? Baser svaret ditt på erfaringer som er gjort og henvis, hvis mulig, til teori som støtter dine valg.
Kan jeg bruke disse erfaringene i en annen sammenheng?
Hvordan er det jeg har kommet frem til, nyttig for meg i min jobb?

Eksempel: Utdrag fra eksperimentering rundt en gruppeprosess

Selv om jeg var lite komfortabel med å ikke ha en gruppeleder, gikk jeg med på det. I neste gruppearbeid vil jeg lytte mer til magefølelsen og si tydeligere fra om hva jeg mener. Jeg kan for eksempel trekke inn Eide og Eides beskrivelse av gruppers utviklingsfaser (2017) for å begrunne mine eventuelle innspill. I tillegg vil jeg initiere en diskusjon om hva slags ledelse gruppen skal ha. Slik håper jeg å unngå det som skjedde i vår gruppe, hvor den mest dominerende personen ble uformell leder. Eide og Eide nevner at man kan diskutere om det skal være én leder eller om ledelsen skal gå på rundgang (s. 346-347), og jeg tenker at det kan være et fint utgangspunkt for diskusjonen.

Konkludere

Relevante spørsmål å svare på her er:

Hva har jeg lært?
Vil det jeg vet nå, få noen konsekvenser for meg som yrkesutøver?
Er det noe jeg ønsker å utforske videre/lære mer om?

Eksempel: Utdrag fra konklusjon over gruppeprosessen

Min viktigste erfaring har vært å benytte Eide og Eides teori om gruppeprosesser (2017) til å forstå hva som skjedde i gruppa. Jeg ønsker også å sette meg inn i mer faglitteratur om gruppeledelse, da dette er nyttig for meg både personlig og som yrkesutøver.

Obs!

Over har vi omtalt elementene i refleksjonsnotatet som adskilte og gitt inntrykk av at de følger i en viss rekkefølge. Du trenger ikke skrive på den måten vi har vist deg over. Elementene kan komme i en annen rekkefølge og de kan omtales innenfor samme avsnitt. Det viktige er at alle elementene er med i teksten din.