Hva er avsenderens agenda?

Når du vet hvem som har skrevet eller publisert en tekst, kan du også vurdere hvorfor den er skrevet. Noen ganger er agendaen tydelig – andre ganger mer skjult. Still deg gjerne disse spørsmålene:

Er kilden finansiert av noen med politiske eller økonomiske interesser i temaet?
Har forfatteren en personlig, politisk eller ideologisk motivasjon?
Er det en forskningsartikkel skrevet av en fagperson som formidler ny kunnskap?
Er det et blogginnlegg med sterke meninger som forsøker å påvirke en sak?

Å forstå formålet med teksten hjelper deg med å vurdere hvor pålitelig kilden er – og hvordan du eventuelt bør bruke den.

Fri og uavhengig forskning?

Hva er forskernes interesser, og hvordan påvirkes vi?

Idealet er en fri og uavhengig forskning, hvor resultatet ikke påvirkes av forskerens eller andre parters interesser. Dette er idealer de fleste forskere arbeider etter. Men vi er alle mennesker, og selv om vi ønsker å være objektive, møter vi verden som subjekter som påvirkes av ulike forutinntatte holdninger – ulike kognitive bias (snl.no).

Et av disse er confirmation bias, eller på norsk: bekreftelsestendens, som betyr at vi stort sett oppsøker eller legger merke til informasjon som bekrefter våre antagelser, og velger bort den som ikke gjør det. Forskerne er heller ikke unntatt virkningen av denne tendensen.

Filmen fra OsloMet sier noe om hvordan ulike bias påvirker både forskningen, og oss.

Viktig å vite!

Vær selvkritisk – ikke bare kildekritisk!

Ha bekreftelsestendensen i bakhodet når du velger kilder til egen oppgave.

Utfordre deg selv ved å også lete etter kilder som taler mot din egen oppfatning og vær kritisk til egen søkestrategi.

For å kunne gi et mer nyansert bilde og belyse flere sider av saken, er det viktig at du bruker mer enn én kilde!

Advarsel: Ikke bruk ChatGPT, Copilot eller Gemini til å "hente"/finne kildereferanser!

KI-verktøy kan gi deg kildereferanser som ser ekte ut, men som i virkeligheten er oppdiktede. Å bruke slike falske referanser regnes som alvorlig juks i akademia.

Du kan bruke disse KI-verktøyene til å:

forstå faglige temaer og begreper
få hjelp til struktur, språk og formuleringer

Får du kildereferanser fra et KI-verktøy, må du alltid:

Tips!

Faktasjekkere

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke nyhetssaker du skal tro på eller ikke. Heldigvis er det noen som ønsker å hjelpe oss i jungelen. Du kjenner kanskje den norske Faktisk.no (faktisk.no), men har du hørt om Snopes (snopes.com)?

Nyttige lenker

Mer om oppdragsforskning (forskningsetikk.no)

Film om falske nyheter laget av russiske trollfabrikker (YouTube)

NRK om falske nyheter (nrk.no)