Å forstå oppgaveteksten er noe av det første og viktigste du gjør i skriveprosessen. Hvis du ikke tolker oppgaveteksten riktig, risikerer du å svare på noe annet enn det som faktisk blir spurt om.

For å unngå det, må du være sikker på:

Hva du skal gjøre
Hva du ikke skal gjøre
Hvilke faglige krav som stilles til oppgaven

Slik analyserer du oppgaveteksten

Les oppgaveteksten nøye – flere ganger
Er det flere spørsmål i teksten?
Må du svare på alle, eller velge mellom dem?
Hvilke deler skal du bruke mest tid og plass på?
Er det ord som må defineres eller avklares?
Finn verbene i oppgaveteksten – de forteller deg hva du skal gjøre:
beskrive, forklare, drøfte, gjøre rede for, anvende osv.

Hva betyr de vanligste faglige verbene?

Nevne: Ramse opp noe uten forklaring. Kort og punktvis.

Beskrive: Gjengi med egne ord. Ingen kopi (klim/lim), ingen analyse.

Forklare: Beskrive med egne ord gjennom å ta med hva, hvorfor og hvordan, eventuelt hvem, for å tydeliggjøre hva saken handler om. Pek også på viktige sammenhenger.

Gjøre rede for: Forklaring som viser at du har forstått stoffet og gjort det til 'ditt eget' gjennom å ha valgt ut det du synes er viktig for å svare på oppgaven. Slik viser du at du har oversikt og kan tenke selvstendig.

Drøfte: Diskutere gjennom å tenke kritisk og problematisere det du har redegjort for. En drøfting består av argumentasjon hvor du undersøker og diskuterer flere sider av en sak. Argumentene må dokumenteres med faglig relevante og pålitelige kilder*. Hensikten med slik drøfting er å komme frem til ny eller mer nyansert innsikt. I drøftingen viser du at du har forstått, og kan bruke, kunnskapen.

Definere: Forklar kort hva et begrep betyr, og avgrens det.

Klargjøre: Oppklare begreper, si hvordan de brukes i en bestemt sammenheng.

Anvende: Bruk kunnskap aktivt – forutsi, konstruer, vurder, beregn, demonstrere.

Vurdere: Vis ulike syn, begrunn dem, og vurder konsekvenser.

Når du forstår oppgaveteksten: Hva gjør du videre?

Få oversikt over pensum
Tenk gjennom:

Hva vet jeg allerede om temaet?
Hvor i pensum finner jeg relevant stoff?
Hvilke begreper og teorier er aktuelle?

Tips! Bruk press-skriving:
Sett en timer på 5 minutter og skriv alt du kan om temaet – uten å stoppe. Du vil ofte oppdage både hva du kan, og hva du ikke husker eller forstår, og hva du må lære mer om. Se Verktøykassens del om å komme i gang med skrivingen for mer om denne metoden.

Litteratursøk – når pensum ikke er nok
Hvis du ikke finner nok informasjon i pensum, bør du lete etter supplerende faglitteratur. Skumles ulike informasjonskilder. I Verktøykassens del om litteratursøk kan du lese mer om å finne informasjon til oppgaven din.

Få oversikt over emnets læringsmål
Sjekk læringsutbyttebeskrivelsene for emnet – kanskje noen mål er direkte relevante for oppgaven. Du finner disse i emneplanen, som du kan søke opp via https://www.nih.no/studier/programmer/

Alt nedenfor er fra OsloMet, ikke redigert av NIH.
Selv om eksemplene i videoene er tatt fra utdanninger (fag/emner) hos OsloMet, er analysemåten relevant for de fleste utdanninger.

Video 1: Eksempel på oppgaveanalyse for å bygge helhet i besvarelsen (Yrkesfaglærer)

Video 2: Hvordan å analysere oppgavetekst fra lærer (Barnehagelærer)